Under andre verdenskrig ble Dumfries og områdene rundt byen et midlertidig hjem for mange nordmenn.
Norske soldater oppholdt seg i Skottland som en del av oppbyggingen av de norske styrkene i Storbritannia etter okkupasjonen av Norge i 1940.
For noen av dem skulle oppholdet i Skottland få betydning langt utover krigsårene. Det oppsto vennskap mellom nordmennene og lokalbefolkningen – og noen ganger også kjærlighet.
Abraham og Violett
En av de norske soldatene som fant kjærligheten i Dumfries, var Abraham Larsen.
Han møtte Violett May Hastie, en ung kvinne fra Dumfries, og forholdet mellom den norske soldaten og den skotske kvinnen førte etter hvert til bryllup. Begivenheten vakte såpass stor lokal interesse at bryllupet ble omtalt i den lokale pressen.
Vielsen fant sted i St. Michael's Manse, presteboligen som tilhørte St. Michael's Church i Dumfries. Det var ikke bare familie og venner som markerte dagen.
Abrahams norske soldatkamerater sørget for at bryllupet også fikk et tydelig norsk militært preg. Ved porten til presteboligen sto en æresvakt av norske soldater da brudeparet kom ut etter vielsen.
Feiringen fortsatte senere på Queensberry Hotel i Dumfries, hvor bryllupsmottakelsen ble holdt. Også der stilte de norske soldatkameratene opp for å hedre det nygifte paret.
Mer enn bare et bryllup
Historien om Abraham Larsen og Violett May Hastie er historien om to mennesker som møttes under helt spesielle omstendigheter.Abraham var en av nordmennene som krigen hadde ført bort fra hjemlandet. Violett bodde i den skotske byen som for en periode ble en del av livet til mange norske soldater.
Midt i en tid preget av krig og usikkerhet oppsto et forhold som bandt Norge og Skottland sammen på en svært personlig måte.
Bryllupet i Dumfries er derfor også et lite stykke norsk-skotsk krigshistorie – og et eksempel på de mange menneskelige forbindelsene som oppsto mellom nordmenn og skotter under andre verdenskrig.
